En film om håp og forsoning, og starten på det som skulle vise seg å bli Pedro Almodóvars mest spennende fase som filmkunstner.

Bare kvinner som har vasket øynene med tårer kan se klart, sier et gresk ordtak. For Manuela er sannheten en annen. Den kvelden sønnen Esteban blir overkjørt og drept etter en opprømt opplevelse i teateret, gråter Manuela seg tom. Etterpå er det ikke klarsyn som preger henne. Nåtid og fremtid blandes i det samme mørket.

Den natten venter hun på sykehuset og blar i notatboken sønnen alltid bar med seg. Den gryende forfatteren skriver om bildene han hadde funnet blant Manuelas private saker. Alle var revet i to. "Faren min, antagelig", skriver Esteban om de forsvunne delene av bildene. "Jeg vil møte ham. Jeg bryr meg ikke om hvem han er, eller hvordan han behandlet moren min. Ingen kan nekte meg retten."

For å hedre sin sønn reiser Manuela fra Madrid til Barcelona for å lete etter faren hans. Hun vil fortelle om sønnens inderlige ønske. Men først må faren få vite at Manuela faktisk fikk en sønn etter at de skilte lag - en sønn som døde før faren fikk vite om ham. En sønn oppkalt etter sin far, Esteban.

Alt om min mor tar opp mange komplekse temaer, men ikke uten en finslipt humoristisk tone. Regissør Pedro Almodóvar har en egen teft for å dyrke de store, melodramatiske følelsene - også visuelt og med farger - på en måte som gjør at fortellingen dras mot parodien, men ender opp i det inderlige. Alt om min mor er fremdeles en av regissørens mest anerkjente filmer, og den vant både Oscar og Golden Globe for beste internasjonale film.

Filmen vises på 35mm med norske tekster.