Den store skjønnheten

Billetter

Billetter blir lagt ut i god tid før premieren

Om filmen

Tittel: Den store skjønnheten

Premiere: 2013-12-20

Varighet: 2t 22min

Sjanger: Drama

Aldersgrense: 11 år

Originalspråk: Italiensk

Regissør: Paolo Sorrentino

Årets store italienske filmopplevelse! "La dolce vita" for det 21. århundre!. "Den store skjønnheten kunne bare ha vært laget i Roma. Regissør Paulo Sorrentino har laget et poetisk fyrverkeri av en film, som er vidunderlig fotografert, imponerende spilt og stilsikkert regissert.

Suggererende Det føles som om filmkunsten har fått et nytt tilskudd med Den store skjønnheten, ganske enkelt fordi den italienske regissøren Paolo Sorrentino bruker filmmediets unike egenskaper på en forfriskende måte. Dette er en svær, malerisk og vakker film som først virker krevende i sin dveling ved detaljer, men vokser til en suggererende og spesiell opplevelse. På klassisk italiensk vis blandes korsang med billig tekno og magiske øyeblikksbilder med et komisk portrett av en kvasi-intellektuell overklasse. Sorrentino fråtser i et Roma der begravelsen blir catwalk og hvert gatehjørne en forloren kulisse. Slik sett er det hele den italienske filmhistorien som får en omdreining i Den store skjønnheten. Særlig blir den sammenlignet La dolce vita, Fellinis store klassiker fra 1960. Der spiller Marcello Mastroianni en journalist og levemann som gjerne vil være en seriøs forfatter. Aldri for gammel for nattklubb Det er et lignende opplegg her, men med en eldre karakter i hovedrollen. Stjernejournalisten Jep Gambardella (Toni Servello) introduseres på sin 65-årsdag, som han feirer heftig på nattklubb sammen med venner i fasjonable kostymer. Denne burleske og lekre sekvensen er utrolig langvarig, for liksom å gni det inn at rike italienere aldri blir for gamle for en hedonistisk runddans. Enkelte scener kommer farlig nær en Baz Luhrmann-aktig pompøsitet, men her har den lekre overflaten alltid noen skraper og sår. Tilbake på sin egen takterrasse, med utsikt til Colosseum, er Jep betenkt. Han har begynt å føle en viss tomhet ved ungkarstilværelsen og sine feirede featureartikler. Gravis utvikler filmen seg til en studie i savn og tristesse, uten at Sorrentino gir slipp på den overdådige estetikken. Slik føyer han seg inn i en lang, europeisk dekadanse-tradisjon, der dyrkingen av den vakre overflaten ofte fremstilles som et aktivt valg. Samtidig vil en tilhørende mistro til engasjement, politikk og den borgerlige ordenen bærer i seg en kime til forfall. Den store skjønnheten er full av referanser til litteratur og film som dveler ved dette spenningsforholdet. Forteller i bilder Toni Servillo er strålende i rollen som Jep, og særlig synes jeg han evner å formidle et poetisk blikk på omgivelsene. Kamera liksom følger hans perspektiv og skaper hele veien små sidespor i historien. Det kan være en nonne som plukker appelsiner på en spesiell måte, eller bittersøte drømmebilder av en ungdomskjæreste. Plutselig dukker en magisk sjiraff opp i nattemørket. Det er et storslått filmspråk som kommer til uttrykk i Den store skjønnheten, og i ekte dekadanse-ånd bygger det på restene etter et kunstnersinn hos en kynisk levemann."