Til tross for filmens på alle måter alvorlige tema, er tonen lett og stilen lekende. Truffaut dveler ikke unødig ved sine høyst sannsynlig bitre barndomsminner, men framstiller en vanskelig og hard oppvekst i all sin mangefasetterte, subjektive realisme. De mørke sidene er skildret med humor, de lyse med vemod. Antoine Doinel (Jean-Pierre Leaud) er en antihelt á la Chaplins landstryker, og vi vet at Antoine nok vil klare seg riktig så bra til slutt.